Spis sunnere, få dårligere livskvalitet

Banan, gluten og andre farlige matvarer

Spis sunnere, få dårligere livskvalitet

Nesten uavhengig av hvilken avis eller hvilket nettmagasin du leser i dag, blir du bombardert med ulike kostholdsråd. Enten er det disse «supersunne» matvarene du bør spise mer av, eller så er det gjerne de «farlige» matvarene du burde spise mindre av, og noen ganger gjerne kutte helt ut. Men, hvem har egentlig rett, og hva betyr egentlig ordet sunt?

Følg meg i sosiale medier

SPIS DITT OG UNNGÅ DATT

Det er ikke rart man blir forvirret når man den ene uken kan lese at gulrøtter er kreftfremkallende, og derfor burde unngås, før vi i samme avis, bare uken etter, kan lese at vi må spise mer gulrøtter. Hvorfor? Jo, fordi det visstnok er bra for deg.

Hvor ofte har man ikke hørt dette: «hvis du skal slanke deg, så må du kutte ut all favorittmaten din, og i alle fall gluten, pizza og sjokolade»? Jeg river meg i håret hver eneste gang jeg hører dette. Det er faktisk fullstendig misvisende og veldig veldig feil.

I min jobb som personlig trener og kostholdsrådgiver, veileder og coacher jeg daglig mennesker med ulike forutsetninger, ønsker og behov. Noen av dem har gjerne en målsetning om å gå ned i vekt, og gjett hva? De spiser både gluten, pizza og sjokolade, OG de går ned i vekt. De spiser det gjerne ikke hver dag, og ikke en 200 grams sjokoladeplate hver gang. Men litt av og til, og i moderate mengder.

SUNT ELLER USUNT – FOR HVEM?

Hva som er såkalt «sunn» og «ren» mat avhenger i stor grad av hvem man spør, og ikke minst hvem som skal spise matvaren.

Spør du en lavkarbo guru om hvilke matvarer man bør holde seg unna ville nok svaret uten tvil ha vært karbohydrater og sukker. Spør du en veganer om det samme, hadde nok vedkommende kunne listet opp tjue ulike grunner til hvorfor akkurat du burde holde deg unna alt av animalske produkter. Spør du en fitnessutøver om mammas hjemmelagde kjøttkaker er sunne, kommer nok vedkommende mest sannsynligvis til å himle med øynene, samtidig som han eller hun trøkker innpå en pakke med riskaker. Og slik fortsetter det.

Tanken om å klassifisere matvarer som sunne eller usunne er i bunn og grunn ganske irrasjonelle, og mangler ofte (les: nesten alltid) vitenskapelige bevis som kan underbygger dette.

INDIVIDUELLE FORSKJELLER

Det er også store individuelle forskjeller mellom oss mennesker. Noe som er «sunt» for en person, trenger ikke nødvendigvis å være «sunt» for en annen. Ta for eksempel en idrettsutøver som trener flere timer om dagen, og trenger derfor kjapp næring mellom øktene. Da kan kanskje en sukkerholdig sportsdrikk være akkurat det som skal til. Men, for en overvektig, inaktiv person med diabetes type 2, er kanskje ikke den sportsdrikken så «sunn» likevel?

Jeg får daglig svært mange spørsmål om hva som er best av ditt og datt, og hva som er mest optimalt å enten spise eller trene. Svaret er nesten alltid det samme: «det kommer an på». Man må se på hele bildet. Ikke bare treningen og kostholdet, men livet generelt. For ikke glem at treningen og kostholdet tross alt må tilpasses det.

DET FARLIGE GLUTENET

Det er nesten blitt «in» å ha glutenallergi for tiden, men er det virkelig sånn at det er glutenet sin feil at vi stadig blir feitere og feitere?

Det finnes selvsagt noen grupper mennesker som burde unngå visse typer mat som følge av medisinske grunner. Dette gjelder for eksempel de som har fått påvist cøliaki, som da må unngå glutenholdige matvarer. Dette gjelder dog en svært liten prosentandel av befolkningen. Det gjelder IKKE tante Magda på 50, som har funnet ut av hun blir feit av de to glutenholdige brødskivene hun spiser til frokost, men glemmer at hun spiser over 1 kg sjokolade i helgene, MED gluten. Ofte vil faktisk matvarer uten gluten inneholde MER kalorier enn tilsvarende matvare med gluten vil gjøre. Så, er du frisk og tåler gluten er det faktisk svært sjeldent noe god grunn til å kutte det ut.

SPIS SMART – MATGLEDE

Å ha et «sunt» kosthold behøver ikke nødvendigvis å være rakettforskning, og jeg tror dessverre at vi har en tendens til å komplisere det altfor mye. For å ha et såkalt «sunt» kosthold bør gjerne maten være variert, inneholde godt med vitaminer og mineraler, samt at du får i deg den mengden mat kroppen din trenger. Avhengig da av blant annet målsetning, og aktivitetsnivå.

Spis mat du liker, og vær så snill å ikke tving i deg en boks med cottage cheese, som du egentlig ikke kan fordra, fordi en eller annen ernæringsekspert har sagt at du må det for å gå ned i vekt. Du må heller ikke spise spirulina til hvert måltid, ei heller sulte deg fem dager i uken, for så å kunne spise på de to andre. Blir du lykkelig i sjelen din av den ene loffskiven med Nugatti til lørdagsfrokosten? Vel, da spiser du den ene skiven, og så går livet videre.

AVSLUTNINGSVIS

Så, kan vi egentlig konkludere med noe her? En ting som nesten alle såkalte «eksperter» er enige om, er at grønnsaker er bra for deg.

Du blir faktisk ikke automatisk feit av karbohydrater, eller sukker. Du blir heller ikke automatisk feit av å spise fett, eller den ene sjokoladen du unner deg på lørdagskvelden. Du blir feit av for mye mat over lengre tid. Jeg vil også tørre å påstå at noe av det som betyr mest for å kunne si om noe er sunt eller usunt er nettopp mengden. Du kan nemlig bli feit av kyllingfilet også, du må bare spise nok av det.

Banan, gluten og andre farlige matvarer